-Ikke for langt, men langt nok

I et par år lette Dag Erlend Lohne Mohn og familien etter den perfekte hytta. De fant, de fant, mellom furutrær og med fjordutsikt, kun 35 minutter hjemmefra.

 
De første hytteparadisene i vårt distrikt lå sjelden ved hvite strender eller høyt til fjells. De lå like utenfor bygrensen. Så nær at man kunne nå dit til fots. Men etter hvert har skogshyttene tapt i konkurransen med sørlandsidyllene, fjellpalassene og fjernere reisemål. Gamle idylliske feriesteder er blitt glemt. Stier har grodd igjen, og hytter har knelt.
Men fortsatt er det noen av hyttene som får omsorg og kjærlighet. Enkelte simpelthen elsker kortreist hyttelykke i marka.
- Det er ikke for langt til hytta, men langt nok, smiler Dag Erlend Lohne Mohn fornøyd.
Her finner du hele Nye drammen 2020, utg 3 (pdf)
Han har satt seg ned på trappa foran den svartmalte tømmerhytta i Drammensmarka. En trapp som innbyr til en kaffepause, eller bare en pustepause fra hverdagen. Vekk fra byliv og støy. Her får man stillhet ispedd lyden av vind i trærne og fuglekvitter. Mellom furutrærne kan man hvile øynene på Drammensfjorden i det fjerne, mens nesen fylles av dufter av furunål og tørt gress.   
- Jeg kan være her en hel uke uten å se en sjel, sier Dag.
Dag og hunden i hytteveggen, men utsikt utover Drammen og Lier
BILDE: Dag Erlend Lohne Mohn i hytteveggen, men herlig utsikt over Lier og Drammen.

Søkte skogens ro

Hyttelivet i Drammensmarka startet allerede på slutten av 1800-tallet, men de aller fleste hyttene er bygget mellom 1910 og 1965. Folk søkte «tilbake til naturen» fra midten av 1800-årene. Tidligere var det helst bønder, jegere og fiskere som overnattet på setre og tømmerhuggerkoier, men etterhvert kom også byfolk som lengtet vekk fra byluft og byens krav.
Hyttene var små og enkle. Ifølge Drammen og Oplands Turistforenings årbok fra 1928 var nok den første hytta her i distriktet «Hygga» ved Lampetjern ovenfor Krokstadelva. Den ble bygget i 1886. Etter første verdenskrig skjedde det endringer i folks levesett og enklere byggemåter gjorde at flere kunne bygge selv.

Ikke vann eller strøm

For Dag Erlend Lohne Mohn og familien startet hyttelivet i Drammensmarka i 2012. Da hadde Dag og kona Hege Breen Bakken aktivt lett etter hytte i et par år. Dag hadde oppsøkt flere hytteeiere i marka, men lite var til salgs. Noen av hyttene var elsket og ivaretatt, mange glemt og forfalne.
Så hørte han om ei hytte på nedsiden av Tverråsen. Ei hytte med en helt spesiell beliggenhet.
- Da jeg kom hit første gang, så jeg raskt at hytta ikke hadde vært i bruk på en god stund. Men samtidig stemte alt, forteller han.
Hytta, som denne dagen bader i sol, ligger på en liten forhøyning. Det er et luftig område. Utsikten mellom de høye furutrærne er like overraskende som den er vakker.
Inne i hytta tar Dag ned en ramme med fire bilder fra veggen på kjøkkenet. Bildene dokumenterer hytta i fire ulike stadier. Det første viser ei hytte som lengter etter kjærlighet og omsorg. Ei hytte som var blitt forsømt i mange år, men med et potensial. De to neste bildene viser hytta underveis i renoveringsprosessen, og det siste bildet viser en velholdt, liten og sjarmerende tømmerhytte.
Dag Erlend og hunden inne i hytta sitter ved kjøkkenbordet og ser ut vinduet.
BILDE: Langt nok, men ikke for langt til hytta - det er konklusjonen.

Har fått støtte

Restaureringsjobben som måtte til, er gjort med nennsom hånd. Først ble vått og dårlig tømmer fjernet, før hytta måtte tørke i ett år. Deretter begynte selve jobben. Områdene med råte i veggene fikk nytt tømmer. Vinduene er tatt ut og restaurert. Taket måtte repareres og tekkes om. Familien har gjort en god sjau selv, men mye har eksperter tatt hånd om.
- Vi har byttet ut lite. Der vi har endret noe, er det så nær det originale som mulig, forklarer Dag.
Han er godt over gjennomsnittet opptatt av å ta vare på historien. Han applauderer Drammen kommunes kulturminneregistrering, men etterlyser en egen plan for hyttene i Drammensmarka. Hytta er et verneverdig kulturminne, akkurat som mange av de andre hyttene i Drammensmarka. Den er satt tilbake til den standen den en gang var i, så derfor har Hege og Dag fått 125.000 kroner i støtte til hytta. 75.000,- fra Kulturminnefondet og 50.000 kroner fra Buskerud fylkeskommune.
- Men renoveringsjobben hadde ikke gått uten hjelp fra gutta som kjører løyper i marka, sier Dag.
En god del materialer har de fått kjørt opp med scooter med tilhenger.
Hengekøye utenfor hytta til Dag Erlend.
BILDE: Vedhugging og boklesning i hengekøye er perfekte sysler på hytta.
 

Lett å bruke

Nærheten gjør det lett å bruke hytta. Lite må planlegges, så det er enkelt å dra til hytta på sparket. Fra Landfallhytta er det omtrent 20-25 minutter til fots inn i skogen.
Alle i familien bruker hytta, som har sengeplass til åtte, men det er Dag som er her mest. Den brukes som mål for dagsturer, søndagsmiddag, helgetur med familien eller venner, eller en uke i sommerferien. Og av og til, når han trenger en skrivedag på jobben, tar han med seg pc og telefon og tar hyttekontor.
Ingen av hyttene i Drammensmarka har innlagt vann/kloakk eller strøm. Dag og familien liker at forbruket av stearinlys er stort, at kald drikke holder seg kjølig under kjellerlemmen og at mye må gjøres på den «tungvinte» måten.
- Det er så behagelig med alt som er så enkelt. Her er man i kontakt med elementene, sier Dag.

 

Dag Erlend Lohne Moh inn på kjøkkenet i hytta
BILDE: Kjøkkenet i tømmerhytta er enkelt, men akkurat slik familien liker det.