Fellesnemnda i Nye Drammen kommune vedtok «årringer» som symbol for Nye Drammen. Etter valget i høst blir det opp til det nye kommunestyret å vedta hvilket kommunevåpen den nye kommunen skal ha.

Det ble en lang debatt om symbolet for den nye kommunen i fellesnemndas møte 7. mars. Mye av debatten handlet om hva det egentlig var man diskuterte: Var det et nytt kommunevåpen for den nye kommunen, en grafisk profil, altså en logo, eller et samlende symbol?

Fellesnemnda var usikker

 

Fellesnemnda i Nye Drammen vedtok i møte torsdag formiddag 7. mars å bruke "årringer" som symbol for den nye kommunen.

De tre kommunestyrene har sagt hva de mener. Det er uenigheten i disse folkevalgte forsamlingene som gjorde fellesnemnda usikker på hva slags mandat man egentlig hadde. Prosjektrådmann Elisabeth Enger, som også blir rådmann i den nye kommunen, kunne opplyse om at det er det nye kommunestyret som velges til høsten, som endelig vedtar kommunevåpenet for den nye kommunen. Men fellesnemnda kan vedta et foreløpig, samlende, felles symbol i stedet for de tre kommunevåpnene side om side som hittil har vært brukt i logoer og som grafisk profil.

Ordfører i Drammen, Tore Opdal Hansen, som ledet møtet, var usikker på hva et nytt kommunestyre måtte mene om hvilket kommunevåpen den nye kommunen skal ha, og ønsket derfor å avvente avgjørelsen. Han mente det nåværende symbolet, de tre kommunevåpnene side ved side, kunne fungere fram til nytt symbol ble vedtatt.

Nye runder?

Flere av fellesnemndas medlemmer advarte mot dette. Ståle Sørensen (Miljøpartiet) sa at å gå inn i en ny kommune uten et felles symbol, var det samme som å signalisere splittelse, altså det motsatte av det man søkte å oppnå.

Sørensen advarte også sterkt mot å sende saken ut på nye runder etter en allerede lang prosess. Det ville bli både svært kostbart og en ville ikke løse noen ting, annet enn å utsette avgjørelser, mente han. Eivind Knudsen (Ap) minnet imidlertid om den prosessen som allerede har vært, og som ikke ga symbolet «årringer» særlig legitimitet i de tre kommunestyrene, samlet sett. Av de 117 representantene i de tre kommunestyrene, var det bare 27 som gikk inn for «årringer», minte han om.

Folkelig engasjement

Lavrans Kierulf (Frp) mente at «årringer» hadde liten støtte i befolkningen. En underskriftskampanje og annet folkelig engasjement var veldig tydelig for å bruke Drammen kommunes nåværende kommunevåpen også i den nye kommunen. Han mente det gamle kommunevåpenet til Drammen hadde overlevd kommunesammenslåinger før, og kan gjøre det igjen.

Svelviks ordfører Andreas Muri (H) minte da om at å bruke Drammens kommunevåpen var et brudd på alt det man hadde vært enige om, helt fra man snekret sammen den politiske plattformen som et felles dokument. I den politiske plattformen står at det er fellesnemnda som skal vedta nytt kommunevåpen. Svelvik kommunestyre har således vedtatt en anbefaling med bakgrunn i den politiske plattformens føringer.

Det ble både votert over en eventuell utsettelse av saken i påvente av ny prosess, å bruke Drammens kommunevåpen, samt forslaget «årringer» som en politisk arbeidsgruppe tidligere har anbefalt for fellesnemnda. Sistnevnte forslag fikk åtte stemmer, og dermed flertall.

Legitimitetskontroll

Møteleder Tore Opdal Hansen ba derfor om en legitimitetskontroll av vedtaket i fellesnemnda, bare så man er sikker på hva vedtaket egentlig betyr. Hele fellesnemnda er imidlertid samlet om at «årringer» nå blir den nye kommunens symbol til det nye kommunestyret endelig vedtar nytt symbol og dermed nytt kommunevåpen.

"Årringer" blir symbol for den nye kommunen fram til det nye kommunestyret fatter endelig vedtak