Nye Drammen kommunes satsing på blant annet nærhet, lokaldemokrati og stedsutvikling skal gi en mer bærekraftig utvikling gjennom å gjøre kommunen bedre og mer attraktiv for innbyggerne. Det skal gi grunnlag for bedre folkehelse, livskvalitet, stolthet og stedstilhørighet.

Elisabeth Enger og Bent Inge Bye
BILDE: Prosjektrådmann Elisabeth Enger (t.v.) og leder i fellesnemnda Bent Inge Bye (t.h.).

Disse ambisiøse målene nås ikke uten et tett samspill med innbyggere, lag og foreninger.

- Det er bakgrunnen for at vi nå arrangerer dialogmøter i alle de ti kommunedelene i den nye kommunen. Vi vil både presentere våre tanker for den nye kommunen, og vi ønsker innspill, tanker og ideer som vi tar videre med oss, blant annet i budsjettprosessen til høsten, sier prosjektrådmann Elisabeth Enger.

Stedsutvikling

Fellesnemnda i den nye kommunen har gitt noen føringer for hvordan den nye kommunen skal oppleves for innbyggerne. Stedsutviklingen i Nye Drammen skal bidra til utvikling av et sterkt og mangfoldig nettverk av lokalt særpregede steder som utfyller hverandre.

Stedsutvikling skal skje med utgangspunkt i hvert områdes unike kvaliteter. Bysentrum og lokale sentra skal utfylle hverandre. Arbeidet med stedsutvikling skal bidra til å styrke utvikling av deltakerdemokratiet.

I samarbeid med innbyggerne

Stedsutvikling skal skje i sammenheng med utvikling av de kommunale tjenestene, for å gi bedre tjenester til innbyggerne. Det skal skje i nært samarbeid med lokalbefolkningen. Stedsutvikling skal bidra til at nye Drammen møter utfordringer knyttet til å ivareta lokal innflytelse og lokalkunnskap i en større kommuneorganisasjon.

Å involvere innbyggerne i utvikling av områdene er viktig av flere grunner. Innbyggernes lokalkunnskap bidrar til lokal tilpasning. Samarbeid og dialog rundt et konkret prosjekt bidrar til økt samfunnsdeltakelse, styrker lokale nettverk og gir økt stedstilhørighet for de som har deltatt i en vellykket prosess.

Samarbeid mellom nærmiljøet (frivillige) og kommunale institusjoner (skole, omsorg osv.) om tjenesteutvikling gir bedre tjenester, samtidig som det skaper møteplasser og arenaer for samfunnsdeltakelse, noe som i seg selv gir en folkehelsegevinst for de som deltar.

Områdeutvikling og utvikling av lokale tjenestetilbud skal samordnes. Frivillige skal trekkes inn i utvikling av aktivitetstilbud, idrettsanlegg og nærmiljøanlegg, arenaer for samfunnsdeltakelse og møteplasser. Frivillige har også lokalkunnskap som bør formidles inn i overordnede beslutningsprosesser.

Kommunedeler

For å samordne stedsutvikling, tjenesteutvikling og områdeutvikling lokalt, samt å utvikle nærdemokratiet, er det nødvendig å etablere et kommunedelnivå. Alle kommunedelene har minst ett tettsted som er prioritert for stedsutvikling. Enkelte av kommunedelene kan ha flere prioriterte steder. Tjenestetilbudet kan omfatte skoler, barnehager, omsorgsinstitusjoner, samt arenaer for idretts- og kulturaktiviteter knyttet til skoler eller møteplasser i tilknytning til offentlige tjenester.

De ti kommunedelene er:

  1. Mjøndalen, Åsen og Steinberg
  2. Krokstadelva og Stenseth 
  3. Solbergmoen, Solbergelva og Åssiden 
  4. Rødskog og Gulskogen 
  5. Konnerud og Skoger vest 
  6. Strømsø ovenfor Vestfoldbanen, Danvik, Austad og Fjell 
  7. Strømsø nedenfor Vestfoldbanen, Grønland, Marienlyst, Brandengen og Tangen 
  8. Bragernes og Øren 
  9. Åskollen, Nesbygda og Skoger øst 
  10. Svelvik sentrum, Ebbestad og Berger.

For å sikre lokal samordning, blir det etablert et system med lokale koordinatorer. Den lokale koordinatoren i hver kommunedel skal fungere som et bindeledd mellom rådhuset og kommunedelen, og sørge for nødvendig informasjonsflyt begge veier. Den lokale koordinatoren skal også fungere som sekretariat for det lokale nærdemokratiske utvalget.

Nærutvalg

I Nye Drammen skal det etableres nærutvalg i alle kommunedelene. Disse skal bestå av folkevalgte, lag og foreninger, næringsliv og innbyggere lokalt. Dette kan være en arena for gjensidig informasjon og dialog mellom lokalmiljøet og de folkevalgte.

Nærutvalget skal være en arena hvor medlemmene møtes inntil fire ganger i året. Det skal ikke være et politisk beslutningsorgan, men være et supplement til andre lokaldemokratiske verktøy som motiverer og stimulerer til lokalt engasjement. Nærutvalgene skal ikke erstatte eller overta oppgaver som i dag tilligger andre aktører som idrettsråd, ungdomsråd osv. De skal heller ikke overprøve eller «sile» uttalelser fra disse.

Aktuelle oppgaver for nærutvalgene vil derfor kunne være å fungere som en informasjons- og kontaktarena mellom folkevalgte og lokalmiljøet, være en lyttepost for lokale ideer og problemstillinger, bidra i tilrettelegging og gjennomføring av lokaldemokratiske tiltak osv.

- Dette er noe av det vi ønsker å ha en samtale med innbyggerne om. Vi gleder oss, avslutter Enger.