Fins det en oppskrift på et godt folkestyre? Hvilke kriterier må oppfylles om reell medvirkning skal være tilstede? Folkevalgte i Nye Drammen fikk mye å tenke på da to professorer i statsvitenskap og en sosiolog delte av sin kunnskap om lokaldemokrati.

Det var medlemmer i arbeidsgruppene i lokaldemokrati og stedsutvkling som var invitert da de to professorene i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Signy Vabo og Jan Erling Klausen samt drammenser og sosiolog Yngve Carlsson foreleste om ulike akspekter ved lokaldemokrati. Seminaret fant sted torsdag 3. mai i prosjektkontorets lokaler, og i tillegg til faglige bidrag, fikk de folkevalgte fra de tre kommunene god tid til å drøfte innspillene. Diskusjonen gikk høyt ved bordene.

Gode råd på veien

Hvis det var noen som håpet på en snarvei til et godt lokaldemokrati, ble de kanskje skuffet. For det fins ingen "quick fix" for å oppfylle det målet som den politiske plattformen setter for den nye kommunen, nemlig at den skal bli mer demokratisk enn det de tre kommunene var hver for seg. Samtidig var seminaret svært nyttig for deltakerne som både fikk en statsvitenskapelig forelesning i demokratisk tenkning, samt klare råd med på veien fram mot en mer demokratisk kommune.

Professor Jan Erling Klausen understreket at det er en sammensatt portefølje av ulike tiltak som kan gi et bedre demokrati, ikke en enkelt metode eller tiltak.

Det er nemlig slik at alle de ulike lokaldemokratiske tiltakene har sine styrker og svakheter. Det gjelder uansett om vi snakker om grendeutvalg, lokalutvalg, bydelsutvalg oppgaveutvalg, nye og digitale måter å høre innbyggerne på, gjestebud - eller hva det ellers kan være.

Poenget er at det uansett foreligger det som Klausen karakteriserte som "kryssende demokratiske kriterier". Et tiltak som kan fungere godt i noen sammenhenger, kan falle gjennom i andre. Et oppgaveutvalg eller et grendeutvalg kan for eksempel være en svært god arena for de som inviteres i å være med, men oppleves ganske udemokratisk for de som ikke involveres.

Sjekkliste i fem punkter

Professor Klausen hadde lagd en sjekkliste til møtedeltakerne for at de på den måten kunne vurdere ulike tiltak, Denne listen hadde fem hovedpunkter: Det første handlet om inkludering. Hvor inkluderende er det lokaldemokratiske tiltaket? Får alle delta, eller velges noen grupper eller individer? Blir alle deltakere hørt like mye? Kan de som ikke deltar, få innsyn?

Det neste punktet handlet om folkestyre. Kan innbyggerne selv bestemme tema og agenda? Hvordan behandles innspillene? Hvor mye innflytelse kan deltakerne forvente?

Det tredje punktet handlet om reflektert og velfundert deltakelse. Skal deltakerne sette seg inn i et faktagrunnlag på forhånd? Skal de diskutere seg i mellom? Hvor mye vil deltakerne selv bidra til personlig "demokratisk dannelse".

Punkt fire handlet om tillit i lokalsamfunnet. Bidrar tiltaket til å styrke sivilsamfunnet? Bygger tiltaket tillit eller kan det være splittende? Styrker tiltaket felles identitet og tilhørighet? Det siste punktet handlet om innsats og kostnader. Hva innebærer tiltaket av adminsitrative kostnader og tidsbruk? Hvor krevende er tiltaket for deltakerne i tid og innsats?

Gjennom ulike seminarer og dialogmøter med innbyggerne begynner nå de folkevalgte og administrasjonen i de tre kommunene å nærmer seg svaret på hva som skal til for at den nye kommunen blir mer demokratisk. I løpet av høsten kommer oppskriften.

På bildet under er de tre foredragsholderne samlet, fra venstre: Jan Erling Klausen, Signy Vabo og Yngve Carlsson.