Med en mastergrad i økonomi kom Fereshteh Halimi fra Iran til Norge i 2011. Planen var å jobbe som økonom, men tilfeldigheter gjorde at 40-åringen ble synspedagog i Drammen kommune. Dét har gitt to blinde elever en ny hverdag.

 

- De er så smarte og flinke, og de lærer så fort, skryter Fereshteh Halimi.

Hun ser på Rahma (13) og Ahmad (9) med stolthet og omsorg i blikket. Søskenparet kom til Norge som flyktninger fra Syria i fjor. Begge er født blinde og har behov for helt spesiell undervisning for å lære – og for å kunne klare seg selv i hverdagen.

 

BILDE: Dagen starter med samling med en samtale.
BILDE: Skoledagen til blinde Ahmad og Rahma starter med felles samling i klasserommet.

Grep sjansen

Fereshteh kom til Norge i 2011 og startet umiddelbart på norskkurs. Hun lærte språket fort, fikk mange nye bekjentskaper og mange gode venner i Drammen. Én av dem hun ble kjent med på skolen, var en analfabet, blind mann som pratet samme språk som henne.

Han fikk tilbud om muntlig undervisning på intro-duksjonssenteret. Fereshteh Halimi tenkte annerledes. Hun hadde selv undervisningserfaring fra Iran og tro på at han kunne lære seg å lese og skrive, bare han fikk riktig og god opplæring.

Jeg tenkte, kanskje jeg kan lære ham å lese og skrive. 

Hun lærte seg å lese punktskrift og begynte å jobbe med ham. Det ga resultater både for ham og henne. Han lærte seg å skrive og lese punktskrift, og hun fikk tilbud om å ta en mastergrad i syns-pedagogikk og synsrehabilitering.

Fereshteh syntes det var kjempespennende, samtidig som det var litt skummelt å begi seg ut på noe helt nytt. Men hun grep sjansen, utdannet seg til synspedagog og har aldri angret.

Fereshteh foran en rød vegg
BILDE: Fereshteh Halimi var økonom, men tok utdannelse for å bli synespedagog. I dag underviser hun to blinde elever på Gulskogen skole.

Gleder seg over fremgangen

Nå er det søskenparet Rahma (13) og Ahmad (9) Abdulleh Alhussein som nyter godt av kompetansen hennes.

Det gleder henne å se den daglige fremgangen til de to elevene. To unge mennesker som har større utfordringer enn andre elever, men som jobber hardt og målrettet.

Rahma og Ahmad sitter ved hver sin pult på et arbeidsrom på Gulskogen skole, vegg i vegg med klasserommet til resten av elevene i mottaksklassen. Foran seg har de hver sin punktmaskin. Det høres ut som lyden av en stor, gammel skrivemaskin hver gang de trykker på en tast. Når tangenten treffer papiret, formes et symbol i punktskrift på det hvite papiret.
Denne dagen øver Rahma på ord. Ahmad øver på tall.

Fereshteh og Rahma sitter side om side. Fereshteh sier ord om kroppen mens Rahma skriver dem på punktmaskinen.

- Hjerte, lever, armer, hender, ansikt.

Rahma drar ut arket og legger det ved siden av seg før fingrene leter etter ordene på arket.

- Hjerte, lever, armer, leser hun.
Fereshteh lytter.

- Ja, helt riktig. Bra, Rahma, sier hun.

Ni år gamle Ahmad hadde aldri gått på skole før han kom til Norge, mens 13-åringen Rahma hadde fått noe undervisning en liten periode av livet. Siden august har de lært både norsk og punktskrift i det lille rommet på Gulskogen skole. Synspedagog Fereshteh har med seg Oroa Hammody og Radwan Zanhar på undervisningslaget. Begge prater syrisk og er uvurderlige i teamarbeidet med de to elevene. Begge har også lært seg å lese punktskrift.

- Det er utrolig vanskelig å lære seg å lese ved hjelp av fingrene, er de tre lærerne enige om.

Fereshteh forklarer at de har lært seg symbolene, og de kan derfor lese punktskriften ved hjelp av synet.

Varierte oppgaver

Som synspedagog kan man ha mange ulike oppgaver, blant annet synstrening, synsutredning og mobilitet. Sammen med Oroa og Radwan jobber Fereshteh med tilrettelagt undervisning for de to elevene. På sikt er målet at de kan være med i normal undervisning.

Hver dag møtes de fem i det hvitmalte rommet. Der øver de på å skrive med punktmaskinen og lese punktskrift. Stemningen i rommet er god. Mens lillebror tuller og ler med hele kroppen, har storesøster en dempet fremtoning og latter. Men det store smilet smitter alle rundt henne.

Arbeidshverdagen til Fereshteh er omtrent som en vanlig skoledag, som en vanlig lærer. De starter dagen med en samling der de prater sammen om løst og fast, og deretter følger undervisningen oppsatt time- og ukeplan.

- I starten var det litt vanskelig, erkjenner Fereshteh.

Alt var nytt både for søsknene og de tre lærerne. Språket var utfordrende, skolesituasjonen var ny, og de tre lærerne måtte finne gode samarbeidsløsninger.

Men nå er elevene blitt veldig trygge, og vi samarbeider bra.

40-åringen synes det er en givende og spennende jobb hun har. Noen utfordringer er det i hverdagen, men det er helt greit. Å få jobbe med mennesker er det hun liker aller best.

- Mennesker er kompliserte, smiler hun og fortsetter:

- Det er en helt ny hverdag for disse elevene.

De har ikke vært vant til å være i en undervisnings-situasjon, så det gjelder å finne en god måte å holde motivasjonen deres oppe.

 

Gjøre en forskjell

Fereshteh mener det aller beste med jobben er å se resultater. Når hun ser at elevene forstår, mestrer og viser framgang, blir hun varm om hjertet.

- Jeg ser hvor langt de har kommet allerede og hvor mye de har lært. Det er gull verdt, og det gir meg motivasjon til å jobbe og lese enda mer, sier hun.

Hun vet at arbeidet lærertrioen gjør i skolehverdagen er med på å gi søskenparet et viktig grunnlag for resten av livet. Det føles godt å se at man utgjør en forskjell i noens liv.

- De kan få til hva de vil. De kan få seg høyere utdannelse, begynne å jobbe og leve selvstendig. De må bare lære hvordan, sier Fereshteh og legger til:

- Det oppleves verdifullt.

 

Folk i kommunen

Nye Drammen kommune får nærmere 6.000 årsverk. Frem mot etableringen av den nye kommunen skal vi møte et knippe av dem. Mange har jobber som er godt synlige, mens andre sjelden eller aldri synes. Under vignetten «Folk i kommunen» skal vi løfte fram og bli kjent med noen av dem.