Hvordan kan én stor kommune bli mer demokratisk enn tre kommuner hver for seg? I hele 2018 har en arbeidsgruppe som ser på det fremtidige lokaldemokratiet, arbeidet med dette spørsmålet. Sakte, men sikkert nærmer vi oss et svar.

Vi har invitert Merete Andrea Risan og Nora Kaalstad til å tenke høyt og stort om lokaldemokratiet. Risan leder arbeidsgruppen med tolv politikere fra Svelvik, Drammen og Nedre Eiker. Nora Kaalstad leder  ungdomsrådet i Drammen.

Tre viktige forhold

- Vi i arbeidsgruppen har søkt kunnskap og erfaringer og hatt dialogmøter med innbyggere i Svelvik, Fjell/Brandenga, Mjøndalen og Åssiden/Solbergelva. Vi har hatt et eget dialogmøte med ungdommen, vi har vært på konferanser og seminarer, og vi har besøkt Danmark, som hadde sin kommunereform for vel ti år siden.
Arbeidsgruppen har også sittet på skolebenken og lyttet til forskere, og vi har sett til de erfaringene som allerede fins i de tre kommunene. Hele denne erfaringsbakgrunnen har vært nødvendig, sier Risan. 
- Hvordan kan en kommune med større avstander til makta bli en mer demokratisk kommune?
- Det er jo det store spørsmålet. Den politiske plattformen har store ambisjoner når det gjelder lokaldemokratiet i Nye Drammen. Den sier at lokal-demokratiet skal bli bedre, men ikke hvordan. Det har det vært vår oppgave å si noe om, og grovt sett kan en si at et bedre lokaldemokrati er avhengig av tre forhold. Mulighetene for påvirkning, mulighetene for medvirkning og behovet for vitalisering, sier hun.
Merete Andrea Risan og Nora Kaalstad prater om nærdemokratiske løsninger.
BILDE: Merete Andrea Risan og Nora Kaalstad prater om blant annet ungdomsrådet.
Påvirkning handler om å kunne øve innflytelse, spille inn ideer og fremme saker. Medvirkning handler om å kunne ta del i utviklingen av lokalmiljøet, og vitalisering handler om å fornye dagens representative demokrati - gjøre det mer interessant å delta i, blant annet ved å bringe de folkevalgte mer ut til folket.

- Vi må med andre ord finne en modell som ivaretar  disse tre aspektene ved lokaldemokratiet, sier Risan.
Her kan du lese hele magasinet Nye Drammen 2020. 

Vurderer nærutvalg

I Kommune-Norge fins det mange ulike modeller for å ivareta lokaldemokratiet. Noen har vært vellykket, andre ikke, mens noen har vært vellykket bare en stund. Noen kommuner har såkalte kommunedelsutvalg, det vil si et folkevalgt organ som er oppnevnt av kommunestyret. Mest vanlig er det imidlertid å ha lokale organer som er frikoblet fra det politiske systemet og som rekrutteres fra lokalbefolkningen, eksempelvis i et såkalt grendeutvalg.
Merete Andrea Risan sier det er både fordeler og ulemper ved disse to modellene, men at ingen av dem er gode nok. Derfor har hun og hennes arbeidsgruppe søkt mot en tredje vei, som kan få navnet lokalutvalg, eller mer sannsynlig: Nærutvalg.
Hvordan kan så nærutvalgene bli viktige for lokal-demokratiet i Nye Drammen kommune? Hva slags rolle skal de ha, og hvordan skal forholdet være til formannskap og kommunestyre?
Et nærutvalg er tenkt å være et informasjons- og kontaktorgan inn mot de folkevalgte organene, akkurat som eksempelvis ungdomsrådet er i dag. Rollen skal være å bringe fram innspill fra lokalmiljøet på aktuelle tiltak som ønskes gjennomført. Nærutvalget kan også få ansvaret for å lage en enkel form for utviklingsplan for det geografiske området det dekker, hvor ulike tiltak er prioritert. En slik plan vil være naturlig å se i sammenheng med den overordnede kommuneplanen.
Videre kan nærutvalgene utpeke deltakere til andre råd og utvalg som dialogmøter eller oppgaveutvalg. Det kan også være aktuelt å gi nærutvalgene et budsjett for å bevilge og fordele ressurser i lokalsamfunnet.
Nærutvalgene er tenkt forankret i kommunen både gjennom administrativ støtte, i form av en administrativ koordinator, og ved at kommunestyrepolitikere er representert i nærutvalget, slik bystyrerepresentanter i dag er representert i eksempelvis ungdomsrådet i Drammen.
Det er imidlertid lokalbefolkningen som danner flertallet i nærutvalget, og rekrutteringen kan blant annet skje gjennom lag og foreninger.
Nora Kaalstad og Merete Andrea Risan i samtale på Condelica.
BILDE: Leder i Ungdomsrådet Nora Kaalstad og Merete Andrea Risan, som leder arbeidsgruppen som ser på det fremtidige lokaldemokratiet i den nye kommunen.

Tydelige krav fra ungdommene

Eldrerådet, rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og ungdomsrådet er organisert på samme måten. Nye Drammen kommune valgte et av disse, ungdomsrådet, til et dialogmøte der folkevalgte og ungdommer fra de tre kommunene diskuterte ulike saker. Ungdommen var svært tydelige i sine krav til den nye kommunen, og dette dialogmøtet ga viktig inspirasjon til hvordan nærdemokratiet kan organiseres.
- Hva er så bra med ungdomsrådet i Drammen?
Nora Kaalstad fra Konnerud er tidligere nestleder og nyvalgt leder av ungdomsrådet i Drammen. Hun nevner flere årsaker til at ungdomsrådet i Drammen er blitt en suksess, men legger også til at Svelvik og Nedre Eiker har kommet med forslag og innspill som er drøftet sammen med Drammen.
- Hovedgrunnen er at ungdomsrådet består både av ungdom og folkevalgte som er rekruttert fra bystyret, eller kommunestyret som det vil hete i den nye kommunen. Disse folkevalgte har en spesiell interesse for ungdomspolitiske spørsmål, og er også blant de yngste i bystyret. Dermed får vi en konstruktiv diskusjon i møtene våre, og vi unge lærer mye av de folkevalgte, både om hvordan det politiske systemet fungerer, hvordan vi effektivt kan fremme våre saker og hvordan vi kan få gjennomslag for dem. Ved at vi hele tiden møter representanter for bystyret, kan vi kvittere ut hvordan det går med sakene våre – hvor og når de er administrativt og politisk behandlet, og hva resultatet ble, sier Nora Kaalstad.
I tillegg nevner hun flere andre årsaker til at ungdomsrådet fungerer så godt:
- Vi har alltid tilgang til kommunens møtelokaler, og vi har adgang til politiske møter. Vi blir alltid tatt imot med åpne armer. Vi mottar også møtegodtgjørelse. Det handler ikke først og fremst om pengene, men det er en viktig anerkjennelse for den frivillige jobben som gjøres. Vi føler at vi blir verdsatt, og at vi er en del av et demokratisk system, nesten på samme måte som en folkevalgt. Nøkkelen er altså at vi sitter ved samme bord og har en direkte kanal til bystyret og komiteene, og at vi blir tatt på alvor. Det gjør at vi hele tiden føler at vi har en reell innflytelse på den ungdomspolitikken som bystyret fører, og arbeidet i ungdomsrådet er både svært lærerikt og meningsfylt, sier Kaalstad.

Skal behandles av politikerne

 Risan utdyper ungdomsrådets betydning:
- Slik Nora her forteller, ser vi hvordan ungdoms-rådet innfrir alle de tre hovedkravene til et vellykket lokaldemokrati: Påvirkning, medvirkning og vitalisering, sier hun.
Samtidig er ikke et slikt system gratis:
- Hvis en slik modell skal gjennomføres i hele kommunen, slik arbeidsgruppen går inn for, må det være en tydelig forbindelse til administrasjonen. Det må settes av administrative ressurser, sier hun.
Demokrati koster, men både Nora Kaalstad og Merete Andrea Risan er sikre på at de har gjort noen viktige funn i veien mot en mer demokratisk kommune.
Arbeidsgruppen, som har vært ledet av Risan, har utarbeidet en rapport om lokaldemokratiet i den nye kommunen. Denne rapporten skal videre til politisk behandling, så siste ord er derfor slett ikke sagt om hvordan demokratiet i den nye kommunen skal bygges. Men grunnsteinen er lagt.
Dialogmøte i Solberghallen mellom innbyggere i Solbergelva og Åssiden.
BILDE: Dialogmøte i gymsalen på Solberg skole mellom innbyggere i Solbergelva og Åssiden. Målet var å finne ut hvordan man i årene som kommer kan medvirke til å knytte tettere bånd og få til et godt samarbeid og god stedsutvikling til glede for alle innbyggerne.

Siste saker