For det nye landbrukskontoret i den nye kommunen blir grønne verdier viktig. De vil både forvalte tradisjonelle næringer og sette nye tanker ut i livet – som blant annet bytak som grønne lunger.

Landbrukskontoret i den nye storkommunen Drammen har vært i sving i flere måneder. Her jobbes det allerede for de tre kommunene som skal danne den nye kommunen.

Oskar Ness i skogen Han er  skogbrukssjef i den nye storkommunen.
BILDE: Oskar Ness i sitt rette element. Han er skogbrukssjef i den nye storkommunen.

De ansatte på landbrukskontoret må forvalte et stort antall lover og forskrifter, men vel så mye handler jobben om å ta vare på store grønne områder av dyrka mark og skogsarealer. Skogarealene i nye Drammen er 271.000 dekar, hvorav 144.000 er produktiv skog. Det er 19.500 dekar dyrket mark og 1.900 dekar frukt og bær.

Tidligere utførte Lier kommune landbrukstjenester for Drammen. Nedre Eiker hadde landbrukskontor sammen med Øvre Eiker. Svelvik fikk disse tjenestene fra Sande kommune.

Trives i skogen

Oskar Næss begynte på landbrukskontoret i Svelvik i sommer. Han har en master i skogbruk og bachlor i naturforvaltning fra Norges miljø og biovitenskapelig universitet (NMBU), og er i dag skogbrukssjef med ansvar for skog og vilt.

- Jeg trives godt i den nye jobben, og aller best i skogen, sier Oskar Næss, som har «I <3 skog» på genseren sin.

- For meg er forvaltning av skogfond, tilskuddssøknader og generell rådgivning en typisk hverdagsoppgaver. Det kontrolleres ute i felt at tilskuddsmidlene er riktig brukt, samt om foryngelsesplikten er oppfylt. Skogeier plikter å etablere ny skog innen tre år etter hogst.

Oskar Næss, som startet som sommervikar i Svelvik kommune, brenner for skogen og dens viktige verdier.

- Skogfondet består av midler som skogeierne plikter å sette av ved alt salg av tømmer og biobrensel. Formålet med ordningen er å sikre finansiering av en god forvaltning av skogressursene som nyplanting av skog. Skogeieren får på denne måten et bedre grunnlag for langsiktige investeringer og det sikrer viktige verdier i skogen, sier han.

Viktig papirarbeid og rådgivning

Landbrukskontoret har en viktig deltagelse i kommunal planlegging. Det jobbes helhetlig med natur, dyr og miljø, og de har kontroll på jordloven. Formålet med jordloven er å sikre at arealressursene i Norge (jord, skog og fjell) brukes på en best mulig måte.

Behandling av tilskuddssøknader som ungskogpleie er også noe som ligger til landbrukskontoret. I årene etter hogst kan det søkes om tilskudd til å rydde unna lauvskog. Blir det ikke ryddet vil lauvskogen dominere og gjøre at bartrærne vokser saktere, noe som igjen gjør at skogeieren må vente lengre før skogen er hogstmoden, og kvaliteten på tømmeret blir dårligere.
Ungskogpleie er viktig for å sikre fremtidige verdier og tømmerkvalitet.

Oskar Næss på et tak i Svelvik.
BILDE: I byområder skal det lages en plan for hvordan tak kan tas i bruk.

Vokter grønne lunger

I den grønne vendinga som samfunnet nå er inne i, ses alle ubrukte areal på som en grønn mulighet i fremtiden.
Grønne områder kan være blomsterbed, grøntarealer og ikke minst flate tak som i dag ikke brukes til noe som helst. Der man på sikt kan få bugnende grønnsakhager og duftende urtebed.

Fra 1. januar skal landbrukskontoret også ha ansvaret for miljø.

- Når miljø blir en del av landbrukskontoret, får vi mange nye oppgaver som vi pr. i dag ikke har full oversikt over, kan avdelingsleder for landbrukskontoret Geir Jan-Inge Solli, fortelle.

- Vi må ta i bruk flere arealer som nå ligger ubrukte. Det er driveplikt på jordbruksarealer, så dette er en prioritert oppgave, forteller Solli.

Portrettblde Geir Jan Inge Solli
BILDE: Geir Jan Inge Solli.

Stort press på landbruksområder

Landbruksområdene er lett å omsette til andre formål. De ligger der nærmest klare til å ta i bruk for de som ønsker nye veier, boligområder eller kanskje en utvidet jernbanetrasé. På kort sikt er det billig å omdisponerer arealene fra dyrkbar mark til eksempelvis vei. Da er det trygt å vite at vi har noen som vokter åker og eng som er satt av til landbruket. Henvendelser om å ta dem i bruk er det mange av kan avdelingslederen fortelle.

- Det er lov å søke om å bruke landbruksarealer til annet formål, sier Solli med et lurt glimt i øyet. På sin klingende hamarøydialekt fortsetter han.

- Men det er ikke så lett å få innvilget søknaden, da skal det virkelig være tungtveiende grunner som framsettes.

Frukt, bær og gårdsdrift

- Innen feltet frukt og bær er hovedtyngden av produksjonen i nåværende Svelvik kommune. Vi ser et generasjonsskifte der unge overtar, og de satser, sier avdelingssjef Solli.

Det er et stort utviklingsrom for de som driver med frukt og bær. I Svelvik blir det foretatt store investeringer med vanning, kjølelager og nyplanting.

 -  Dessverre er vi inne i en tid hvor det skjer mye overproduksjon av melk og kjøtt, fortsetter Solli. Derfor har ikke den delen av næringen så stort utviklingspotensial nå, men det kan endre seg. Og det krever tid å omstille seg, avslutter Solli.

Rådyrjakt

Åtte personer i Nedre Eiker og Svelvik er med i ettersøksgruppa til viltnemnda. Det betyr at de rykker ut når elg eller rådyr har fått et ublitt møte med bil eller tog.

Lokalkunnskap er viktig, og viltnemdas medlemmer bor slik til at det ikke tar lang tid før de er på plass for å avlive dyr og rettlede personene som er involvert. Kjøttet kan som regel ikke brukes til menneskeføde. Kan det benyttes, da er det ett eller annet sykehjem som får vilt på menyen.

Landbrukskontoret tildeler jaktkvoter. Kvoter bestemmes ut fra hvor mange dekar skog grunneieren har. Grunneierne kan igjen selge kort til de som er jegere, men ikke selv har skog.

- Det blir skutt ca 150 rådyr i nye Drammen, sier Oskar Næss som selv er jeger.
Oskar Næss er på landslaget i leirdue og kan vise til gode plasseringer, så det er nok rift om å få han med på jaktlaget vil vi tro.

Oskar Næss i skogen med motorsag.
BILDE: Oskar Nærr jobber med motorsaga. her er det ung lauvskog som skal fjernes slik at barskogen kan utvikle seg.