Arbeidet med å finne ut hvordan den nye kommunen skal styres, fikk startskuddet på Union Scene torsdag kveld.

Politisk utvalgsstruktur, som det heter blant lokaldemokratiske nerder, er alltid en kilde til debatt. For hva er egentlig den mest demokratiske modellen? Noe fasitsvar fins ikke, og i noen kommuner kan den ene modellen være en suksess, mens den fungerer dårlig andre steder. I Drammen, eksempelvis, gikk man vekk fra hovedutvalgene og over til komiteer. Hva som fungerte best av de to, får man ulike svar på, alt etter som hvem man spør.

Ikke parlamentarisme

I den politiske plattformen mellom kommunene Svelvik, Drammen og Nedre Eiker har man avvist parlamentarisme og en lokal regjeringsmodell som for eksempel Tromsø har forsøkt, men gått vekk fra. Men om kommunen skal ha hovedutvalg eller komiteer, om det skal være grendeutvalg eller andre nærdemokratiløsninger - det sier ikke plattformen noe om. Det er dette som nå skal debatteres.

Medlemmer av formannskap og administrasjon i de tre kommunene var invitert til samlingen. Leder av fellesnemnda, Bent Inge Bye, ønsket velkommen, og prosjektrådmann Elisabeth Enger var ordstyrer. Tre eksperter var hentet inn for å belyse uulike sider ved politisk utvalgsstruktur: Dag-Henrik Sandbakken som er fagsjef i KS, Per Olav Lund som er forsker i Østlandsforskning, samt Signy Irene Vabo som er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Ulike forsøk

Ingen av innlederne ga klare råd. Det var heller ikke deres oppgave. De viste til noen erfaringer. Professor Vabo viste blant annet til noen kommuner og erfaringer fra ulike forsøk. Fredrikstad kommune har balnt annet hatt en modell der de har styrket ordførers og komiteledernes rolle vis-a-avis administrasjonen. Hjartdal kommune har forsøkt en mer kollektiv politisk ledelse der administrasjon og folkevalgte snakker tett sammen. Steinkjer og Svelvik har på uliek vis invitert innbyggerne inn i politiske beslutningsprosesser. Svelvik har som kjent vært en foregangskommunne i Norge gjennom sine oppgaveutvalg etter dansk modell.

Dette kan du lese mer om her.

Peofessor Vabo gikk dessuten langt i å forsvare hovedutvalgsmodellen. Mange har kritisert denne modellen fordi man får politiske "småkonger" på hver sine fagfelt som ikke ser den politiske helheten. Dette mente Vabo var en myte, og viste til egen forskning som ikke på noen måte underbygger en slik påstand, snarere tvert imot.

Etter de faglige innleggene, fortalte våre tre ordførere, Andreqas Muri, Tore Opdal Hansen og Bent Inge bye, om erfaringer fra ulike politiske utvalgsstrukturer.

På bildet ser vi fra venstre prosjektrådmann Elisabeth Enger, forsker Per Olav Lund og professor Signy Vabo.