Et styrket lokaldemokrati handler om tre mål: Påvirkning, medvirkning og vitalisering. Merete Andrea Risan som leder arbeidsgruppen for lokaldemokrati i Nye Drammen, mener å ha funnet en nyskapende modell som brøyter vei.

Når fellesnemnda i Nye Drammen torsdag 5. desember skal behandle strategi for lokaldemokratisk utvikling, er det særlig to forhold hun vil fremheve. For det første handler det om nærutvalgene som skal finnes i alle de nye kommunedelene. Dernest handler det om hvordan nærutvalgene kan bli bindeleddet mellom både maktapparatet i rådhuset på den ene siden og ulike lag, foreninger, organisasjoner og enkeltmennesker ute i lokalsamfunnene.

Merete Andrea Risan
BILDE: Merete Andrea Risan leder den politiske arbeidsgruppen for lokaldemokrati i Nye Drammen. Foto: Vivi Skalleberg.

Nærutvalg

I de ti kommunedelene skal det etableres nærutvalg som både består av folkevalgte representanter fra de fire hovedutvalgene og innbyggere fra området. Dette er en nyvinning. Vanligvis organiseres lokaldemokratiet gjennom frittstående satellitter (eksempelvis grendeutvalg) eller politiske organer ute i kommunedelene eller bydelene (eksempelvis bydelsvutvalg). Nye Drammen har blant annet etter studieturer til Danmark og etter dialogmøter med innbyggerne, kommet fram til at en kombinasjon av disse to ordningene er best.

Nærutvalgene skal ha en størrelse på inntil 12 personer. Det vil være ønskelig at både lag og foreninger, næringsliv og enkeltpersoner fra viktige målgrupper finner plass i utvalget. 

Nærutvalget skal primært være en arena for gjensidig informasjon og dialog mellom lokalmiljøene og de folkevalgte. De skal stimulere og motivere til lokalt engasjement. De skal møtes inntil fire ganger årlig, og skal være et supplement til andre lokaldemokratiske verktøy.

Koordinatorer i nærmiljøet

Nærdemokratiet og lokalt utviklingsarbeid skal sikres nødvendige ressurser gjennom egne såkalte koordinatorer. Disse personene blir ansatte i kommunen og blir nøkkelpersoner ute i lokalmiljøene. De skal både være kontakt personer for enkeltpersoner, lag og foreninger som ønsker å fremme saker til nærutvalgene, være en administrativ ressurs for nærutvalgene og samtidig være kontaktleddet mellom nærutvalgene og rådhuset.

Alle de definerte områdene skal ha et samlingssted eller knutepunkt hvor det er naturlig at folk møtes. Dette kan være i tilknytning til stedets bibliotek, nærmiljøanlegg, helseinstitusjon eller liknende. Den lokale koordinatoren skal ha tilknytning til knutepunktet og bidra til utviklingen av dette.

En slik nærdemokratiordning vil kreve en sterk og tydelig kobling til kommunens administrative ledelse, Saker skal følges opp og samordnes.

Lederen for dette politiske arbeidet, Merete Andrea Risan, er godt fornøyd med arbeidet så langt, men anser det ikke som ferdig. – Vi har laget hovedskissen for arbeidet videre, men vi må samtidig se litt nærmere både på nærutvalgene og deres funksjon og koordinator-rollen. Det blir også spennende å se hvilke føringer fellesnemnda gir for det videre arbeidet, sier hun.

– Hva er hovedutfordringen, slik du ser det?

– Det er mange eksempel på at lokaldemokratiske ordninger fungerer bra en periode, men så blir engasjementet ute i lokalsamfunnene dårligere. Vi må finne en modell som sikrer representativitet og et løpende engasjement ute i kommunedelene, slik at vi oppnår et godt samspill mellom de ulike lokale miljøene, nærutvalgene og kommuneadministrasjonen. Dessuten er det ikke tvil om at koordinatorene ute i bydelene blir svært viktige. De får en krevende, men samtidig svært spennende jobb, sier hun.

Du kan lese mer om lokaldemokratiet i nye Drammen her.