Hun kom til Norge som 18-årig flyktning og var helt alene i verden. Så kom hun til Mjøndalen og oppdaget at MIF ikke bare var en idrettsforening, men en storfamilie der alle tok vare på hverandre.

Genga midt på gresset på Consto Arena
BILDE: Genga midt på gressmatta på Consto Arena i Mjøndalen.

Gengarani Ramanathan, som for enkelthets skyld vanligvis går under fornavnet Genga, nøler ikke et sekund når vi spør henne om hva som er hennes favorittsted i hjemkommunen.

Navn: Gengarani Ramanathan
Alder: 35 år
Yrke: Styremedlem i Mjøndalen fotball og leder av administrasjonsutvalget i klubben
Sted: Consto Arena i Mjøndalen

Som styremedlem, samfunnskontakt og leder av administrasjonsutvalget i Mjøndalen Idrettsforening, sier det seg selv: Stadion.

Det var MIFs åpne armer, idrettsforeningens varme og inkluderende alle-skal-med-holdning som fikk Genga til å engasjere seg.

Det var ikke enkelt den gangen hun selv kom til Norge som tenåring. Lier var første stoppested. Året etter kom hun til Mjøndalen. Ikke kunne hun språket og ikke kjente hun noen. Men i Mjøndalen følte hun seg velkommen, og hun oppdaget det som hun har sagt til så mange flyktninger senere: En kan ikke sitte stille og vente på at folk kommer til deg. Slik er det ikke i Norge. En må selv sørge for å oppsøke de menneskene og de miljøene der en vil bli integrert.

Da hun stiftet familie og fikk barn, ble veien til idrettsmiljøet og stadion kort, og der møtte hun en entusiasme og imøtekommenhet som gjorde at hun ble fascinert langt inn i hjerterøttene.

I garderoben er alle like, og hun så hvordan idretten greide å ta vare på mangfoldet, nesten til det fullkomne. Men det manglet litt, og det var her Genga så at hun kunne bidra.

Hun la merke til at idretten måtte bli flinkere å inkludere alle, uavhengig av foreldrenes økonomiske situasjon.

- Vi tydeliggjorde holdnings- og verdiarbeidet vårt, og vi bedret måten vi kommuniserte på. Vi har tettere kontakt med familier som har utfordringer. Hvis det er noen som ikke har råd til kontingenten eller til å kjøpe nytt utstyr, så ordner vi det. Gjennom nettverket i klubben klarer vi alltid å skaffe det utstyret som trengs, og vi løser det økonomiske på en måte som gjør at ungene aldri skal lide for foreldrenes manglende betalingsevne, sier hun.