Etter mange år har sopranen Cecilie Schilling kommet hjem til favorittstedet sitt igjen – hjem til Svelvik.

Cecilie Schilling foran et gult hus i Svelvik
BILDE: Cecilie Schilling foran Skipperhuset der besteforeldrene hennes bodde i Svelvik.

Der elsker hun å rusle på barndommens gjengrodde stier, langs husveggen på Skipperhuset der besteforeldrene bodde, forbi sentrumsskolen og bort til kirken som ga henne visshet og selvtillit nok til å tro på eget talent.

Navn: Cecilie Schilling
Alder: 44 år
Yrke: Artist
Sted: Svelvik sentrum

Fra Skipperhuset ser vi kirkespiret et steinkast unna. Svelvik kirke har vært og er fortsatt en viktig del av Cecilies liv. Her er hun døpt og konfirmert og har hatt sin arbeidsplass både som trosopplærer og sanger. Svelvik er ifølge Cecilie lite og på én måte trangt, men samtidig stort og internasjonalt. Og hun er klar på hva som symboliserer Svelvik best.

- Helt tilbake til seilskutetida har Svelvik hatt øynene rettet ut mot den store verden. Ofte har jeg tenkt at det er selve Svelvikstrømmen som symboliserer Svelvik-samfunnet aller best – den evige strømmen og de mektige kreftene i den.

Cecilie Schilling reiste fra Svelvik for å få den utdanningen hun trengte for å rendyrke talentet sitt. Hun har bodd i storbyer og småbyer, i både inn- og utland, men er nå tilbake på favorittstedet sitt.
- Svelvik er landlig og samtidig sentralt. Om ringen er sluttet, at jeg har flyttet hjem for godt, vet jeg ikke. Men jeg føler det er godt å bo her.

- Du frykter ikke at Svelvik vil forsvinne litt i den nye storkommunen?

- Nei, Svelvik har bare godt av å være en del av noe større. Ulempen ved å være liten er at enten så passer man inn, eller så gjør man det ikke. I en større kommune blir det lettere å finne miljøer en hører hjemme i, og dermed også enklere å finne seg selv.