For snaue to år siden fikk Hilde Diesen et nytt favorittsted. På en gammel, nedlagt skole har hun skaffet seg et atelier og en liten skrivestue.

Hilde Diesn på plassen sin i atelierfellesskapet på gamle Strømø vgs.
BILDE: Hilde Diesen har ett rom til å forske og skrive i, og ett til å tenke, male, filosofere og lese i.
Her er det plass til blokker, pensler, blyanter, penner, bøker og manuskripter. Hun nyter sin nye arbeidsplass på Strømsø Atelierfellesskap (SAF). Det er hennes favorittsted.
Navn: Hilde Diesen
Alder: 70 år
Yrke: Forfatter og kunstner
Sted: Strømsø Atelierfellesskap i lokalene til Gamle Strømsø vgs.

Hilde har i hovedsak jobbet hjemme i huset på Bragernes. Det har vært fint det, men da hun så utlysningen fra Buskerud bildende kunstnere (BBK), om utleie av arbeidsrom/atelier, var hun ikke i tvil.  Å kunne arbeide i et fellesskap med rundt 20 andre profesjonelle kunstnere, men samtidig ha sitt eget arbeidsrom, var en drøm som ble virkelig.
Siden august 2017 har Strømsø Atelierfelleskap (SAF) eksistert. Det er et kunstnerdrevet initiativ, administrert av BBK med støtte fra Buskerud Fylkeskommune, Drammen kommune og Kulturrådet. Billedkunstnere og kunsthåndverkere, grafikere, fotografer, forfattere, musikere  jobber vegg i vegg i gamle Strømsø videregående skole.
Her utvikles mange prosjekter, utkast til utsmykninger, utstillinger forberedes, her skrives artikler, bøker og doktorarbeid. Kunstnerne har et felles verksted, et arbeidsrom med trykkpresse og et lite kjøkken. Noen ganger møtes en håndfull til lunsj, andre ganger ikke. Her jobber alle selvstendig, men med mulighet til å utveksle erfaringer og føre samtaler på tvers av ulike kunstuttrykk.
- Jeg føler at jeg utvider min verden ved å jobbe her.
Det gir Hilde Diesen en god følelse. I tillegg kjenner hun på den fine fellesskapsfølelsen.
- Da jeg fikk tildelt akkurat dette rommet, ble jeg glad. Det ligger i den eldste delen av skolebygningen og er fra 1808. Det passer meg godt. Jeg trives her.
Hilde Diesen ser seg rundt i det lyse rommet. To glassdører leder til en liten skrå glassveranda ut mot Tollbugata, byen, toget og elva.
- Det er så fint å se ut. Jeg liker å se togene som kjører forbi, smiler hun. Det er bare fem minutter bort til jernbanestasjonen og resten av verden!
Hun ser ut på elva som flyter, og over på andre siden, litt oppover i Bragernesåsen, bak et hus og et stort tre – der ser hun ett vindu på huset sitt.
På SAF har Hilde ett rom til å forske og skrive i, og ett til å tenke, male, filosofere og lese i.
Hun synes det er bra å kunne legge fra seg det ene, gå inn i ett nytt rom, for så å ta fatt på noe helt annet. Kunstformene utfyller hverandre. De gir hverandre næring. Så når ordene stokker seg og hodet er slitent, kan hun dyppe pennen i tusj og la tankene fly av gårde med strekene.
Hilde diesen sitter i "vinduet" i atelieret sitt.
BILDE: Fra vinduet i atelieret kan hun se ut på toget og menneskene som skal ut og reise, og hun kan se taket på huset hennes på Bragernes.
- I de senere årene har det blitt mest skriving, men jeg begynte å tegne igjen for et par år siden. Så disse lokalene passet meg bra. Her er jeg på jobb og blir ikke distrahert.
- Her ser jeg ikke oppvaskmaskinen, smiler hun.
 Og trenger hun en skrivepause, lukker hun mac-en og tusler ut av det ene rommet og inn i det andre. Eller kanskje hun banker på en dør til en kollega for å se og høre noe helt annet. Det er hverdagsslykke.