Hva betyr velferd? Tjenester som det offentlige yter? Nei, velferd betyr egentlig å fare vel, altså å ha det bra gjennom livet. Århus kommune har tatt tilbake denne definisjonen.

Fellesnemnda i nye Drammens studietur til Danmark nylig, ble avsluttet med et foredrag av Lise Uhre Pless (bildet nedenfor) som er sekretariatssjef i Århus, Danmarks nest største kommune. For Århus ble kommunereformen en kjærkommen anledning til å tenke nytt om innbyggerinvolvering og hva det betyr for fremtidens velferdsløsninger.

Slapp innbyggerne til

Uhre Pless understreket at Århus kommune, sikkert i likhet med de aller fleste kommuner, hadde overbevist seg selv om at de alene visste hva kommunens innbyggere trengte og hadde bruk for. Kommunereformen ble imidlertid et oppgjør med denne måten å tenke på. Kommunen forsto at den måtte trekke seg litt tilbake og slippe innbyggerne til.

For å få til dette, måtte en endre ord, uttrykk – ja, hele det kommunale vokabularet. I stedet for service eller ytelser, skulle man gjøre ting i fellesskap. I stedet for å snakke om systemer, skulle man skanne om mennesker. Pårørende skulle ut av ordboka, og heller snakke om familie og venner. Eksperter ble til sparringspartnere, og i mange tilfeller ble svar og vedtak til spørsmål og dialog.

Dette var en ny måte å tenke på, og det handlet på mange måter å sette noen gamle forestillinger på hodet. Det er ikke kommunen som skal fortelle folk hva de ønsker, det er innbyggernes ønsker og ideer som skal være utgangspunktet, og kommunens rolle er å være medspiller i prosessen og bistå der den kan..

Tatoveringer og fedme

Lise Uhre Pless nevnte to eksempler som hadde vakt politisk debatt i Århus. En mann som hadde flere tatoveringer i ansiktet, mente det var disse tatoveringene som gjorde at han ikke fikk seg jobb. En kvinne oppga at hennes ekstreme fedme var årsaken til at hun var ute av arbeidslivet.

I begge tilfellene var det slik at operative inngrep ville kunne få begge i jobb. Mannen kunne fjerne tatoveringene med laser og kvinnen kunne gjennomgå en fedmeoperasjon. Da ville begge igjen være attraktive i arbeidslivet, men var det kommunens oppgave å finansiere disse inngrepene med skattebetalernes penger?

Tidligere ville slike søknader bli besvart med et rungende nei. Men i nye Århus kommune var ikke svaret like selvsagt, eller som Lise Uhre Pless sa det: - Tidligere gjorde vi mye ut av å finne den beste veien for innbyggerne. Nå stiller vi flere spørsmål. Vi vil finne ut av hva innbyggerne egentlig vil, og så forsøker vi å gå sammen med innbyggerne langs den veien de selv har utpekt. Det er en helt ny måte for oss å tenke på, fremholdt hun.

Stille krav til innbyggerne

I begge disse tilfellene endte det med at kommunen betalte for inngrepene, og begge kom seg i jobb, men det skjedde ikke uten en politisk debatt. Den debatten inneholdt også følgende spørsmål: Hvis innbyggerne i større grad blir lyttet til og involvert, betyr også det at kommunen kan stille større krav til innbyggerne? Og hvis kommunen kan stille krav til innbyggerne, kan man også stille krav til deres venner og familie?

Svaret på disse spørsmålet er ja. Når innbyggerne i større grad involveres og blir tatt hensyn til, kan kommunen også stille strengere krav. Tidligere var barnas leggetid, for eksempel, et privat anliggende. Nå blir lærerne i grunnskolen i Århus oppfordret til i gi beskjed dersom lille Jens er søvnig på skolen. Da får foreldrene beskjed om at lille Jens må legge seg tidligere.

Og når familien skal besøke bestemor på sykehjemmet, er det ikke lenger besøkstid, for besøkstid tilhørte en ordning i det gamle regimet. Nå får folk komme på besøk når de vil, men forutsetningen er at de hjelper til, for eksempel med å lage mat og dekke bord på avdelingen. Hvordan pårørende, deres venner og bekjente reagerte på å bli stilt krav til? Reaksjonene var i hovedsak gjennomgående positive.