Svelvik har i løpet av året hatt tre såkalte oppgaveutvalg for å fornye lokaldemokratiet. Evalueringen viser at de har vært en suksess.

Flere norske kommuner eksperimenterer med nye politiske arbeidsformer. Noen av de mest spennende og radikale eksperimentene refererer til «oppgaveutvalg» - en ordning som blant annet henter inspirasjon fra danske kommuner. I oppgaveutvalgene arbeider folkevalgte og innbyggere sammen. Svelvik kommune har hatt tre oppgaveutvalg som har vært i arbeid gjennom 2017, og et forskningsteam ledet av den danske professoren Jacob Torfing har fulgt disse gjennom to runder.

Store forventninger

Hvert av de tre oppgaveutvalgene i Svelvik har består av fem politikere og ti innbyggere, og sammen har denne gruppen hatt ansvar for å drøfte og utvikle strategier innen «omdømme», «velferdsteknologi» og «friluftsliv». De ti innbyggerne i hvert utvalg har vært rekruttert basert på et forhåndsdefinert behov for ulike typer kompetanse.

Rapporten viser at forut for forsøket var det mange positive forventninger til denne arbeidsformen, men også noen bekymringer. Målt i ettertid kan vi slå fast at positive forventninger stort sett har blitt innfridd, og at flere av bekymringene viste seg å være grunnløse. Likevel har forsøket vist at det har vært utfordringer knyttet til rekruttering av innbyggere til utvalgene, og de administrativt ansatte som har fasilitert oppgaveutvalgene har fått en relativt tung arbeidsbyrde.

Konklusjon

Konklusjonen til professor Torfing er at oppgaveutvalgene i Svelvik har vært en suksess og er egnet til å være et forbilde for andre norske kommuner. Han slår videre fast at oppgaveutvalgene har fungert som en vellykket arena for «samskapt politikkutvikling».'

Rapporten om oppgaveutvalg kan du lese her.

Evalueringen av oppgaveutvalgene ble nylig fremlagt i Svelvik. På bildet ses fra venstre Svelviks ordfører Andreas Muri, professor Jacob Torfing og Svelviks avtroppende rådmann Gro Herheim.

Oppgaveutvalg i Svelvik