Tar opp tråden ved Solberg Spinderi

I 1818 startet et viktig stykke kultur- og industrihistorie for Nedre Eiker. 200 år senere er målet for det gamle spinneriområdet å spinne videre på gamle tradisjoner og skape en levende kulturarena i et unikt kulturmiljø. Akkurat som det er gjort i de gamle industrilokalene på Union i Drammen og i Fossekleiva i Svelvik.

 

- Dette er bare en begynnelse. Vi ønsker at det skal bli permanent og har sikkert 100 utstillinger vi har lyst til å ha her, sier Inger Grimm om det som skjer på spinneriområdet dette året.

Hun og Gunnlaug Moen Hembery fra kultur-virksomheten i Nedre Eiker kommune jobber som prosjektledere for gjennomføringen av 200-årsjubileet til Solberg Spinderi.
- Folk skal legge merke til spinneriet i år, smiler Inger Grimm.

Gunnlaug Moen Hembery og Inger Grimm ide flotte lokalene i Kanselliet på spinneriområdet. I april åpnet jubileumsutstillingen som skal stå ut året.
BILDE: Gunnlaug Moen Hembery og Inger Grimm i de flotte lokalene i Kanselliet på spinneriområdet. I april åpnet jubileumsutstillingen for Solberg Spinderi, som skal stå ut året.

De er opptatt av alle mulighetene på området rundt Solberg Spinderi, av utstillingen som skal stå ut året og kommende arrangementer og prosjekter som skal vise historien og det unike kultur- og industrimiljøet i Solbergelva.

De tror og håper at dette kan være spiren til noe som på sikt kan gro og tilføre området ny og kreativ giv. Og etter hvert blomstre og leve videre nesten av seg selv.

Drømmen er at området skal bli et lite håndverkssentrum.

De to damene ser for seg et område der kreative næringer, designere, gründere og kunstnere kan jobbe side om side og sammen. Der foredrag, kurs, verksteder, utstillinger, konserter og forestillinger inspirerer og frister publikum til å komme tilbake.

- Vi vil heller ha mange mindre arrangementer enn noen få store, sier Grimm.
Duoen sitter i bygningen som heter Kanselliet. Et bygg Nedre Eiker kommune nå eier. Høsten 2017 ble det landet en kulturminneplan for kommunen, og samme år ble deler av den eldre bygningsmassen overtatt av kommunen.

I disse lokalene har Solberg Spinderi nylig flyttet inn, og forsamlingslokalet hvor jubileumsutstillingen står, er renovert. Møteforum, Eiker Arkiv, Grafisk museum, Eiker Husflidlag, en knivsmed og flere kunstnere, tekstildesignere og formgivere er allerede på plass på spinneriområdet. Og mer er på gang.

Ytstilling på Solberg spinderi. Viser gamle maskiner
BILDE: Trådsneller og en gammel vev som designerne vevde prøvelapper på vises på jubileumsutstillingen.

Kultursjef Jorunn Larsen i Nedre Eiker kommune mener arbeidet fra kommunens side med å legge til rette for flere utleielokaler, er viktig for å få til enda mer liv i området ved Solberg Spinderi.

- Mye frivillig innsats er lagt ned av mange ildsjeler gjennom mange år, sier Larsen.

Men det helt unike her, er jo at bedriften faktisk lever videre.

Den sildrende energien

For å forstå kulturmiljøet rundt Solberg Spinderi, må vi spole 200 år tilbake i tid. Før 1820 besto Solberg-elva av noen ganske få husmannsplasser i tilknytning til møller og sagbruk. Disse hadde eksistert i flere hundre år ved den vesle elva litt oppi åsen.

Med etableringen av Solberg Spinderi begynte utviklingen mot en moderne storindustri i Nedre Eiker.

Et helt samfunn etablerte seg rundt bedriftens anlegg. Solbergelvas historie er tett forbundet med spinneriets historie, som faktisk startet i Drammen i 1818.

Det var kjøpmennene T. O. Bache, Iver Olsen, fargeren H. Strand med Hovel Helseth i spissen som tok initiativet til å etablere Drammen Bommulds-spinderi. Det at Hans Nielsen Hauge ikke lenge etter så muligheten i å utnytte vannfallet i Solbergvass-
draget til produksjonen, gjorde at de kun to år senere flyttet virksomheten til det lille vassdraget i Solberg.

Spinneriet var innovative, som vi ville sagt i dag, og var i 1821 de første som produserte mekanisk spunnet garn i Norge.

Spinneriet var en hjørnesteinsbedrift i godt over 100 år, og gjennom første halvdel av 1900-tallet var Solberg Spinderi en viktig og trygg arbeidsplass – særlig for kvinner.

- De aller fleste kjenner noen som har jobbet her. En bestefar, mormor eller tanta til naboen. Enten jobbet de på spinneriet eller så jobbet de i cellulosen, sier Gunnlaug Moen Hembery.

 

Solberg spinneri 2018
BILDE: De gamle spinnerilokalene anno 2018.

Lever videre

Virksomheten ble utvidet med et eget veveri i 1914. Med 200 vevstoler i gang ble det produsert meter på meter av fargerike og solide stoffer. Toppåret var i 1917, da produksjonen stanset på 637.735 meter.

Solberg Spinderi hadde sin storhetstid fra slutten av 1960-tallet og fram til 1980-tallet, og ble sett på som et av Europas beste spinnerier med et utsøkt veveri. Men utover på 1980-tallet ble det tøft.

Gamle produkter og sneller fra storhetstiden til Solberg Spinderi.
BILDE: Blant annet helsetrøyen ble laget på tråd fra Solberg Spinderi.

90 personer mistet jobben da spinneriavdelingen ble lagt ned i 1987. Veveriet fortsatte driften, men etter turbulente år ble den siste tråden vevd helt på tampen av 2006.
Industrieventyret i Solbergelva var over, men produktet fortsatte å leve med produksjon utenfor landegrensene.

Hele spinneriområdet er i dag registrert som verneverdig kulturmiljø av Nedre Eiker kommune, og kun et fåtall bygninger er borte. Ifølge Moen Hembery har Nedre Eiker kommune de siste årene ligget helt i toppen på Riksantikvarens liste over kommuner som satser på kulturarv.

Og med Stiftelsen Verkstedet som en viktig motor på området blir kulturverdiene som er knyttet til industrien tatt godt vare på. Stiftelsen ble opprettet i år 2000 og bruker deler av bygningen Verkstedet til ulike typer arrangementer gjennom hele året i form av konserter, utstillinger, forestillinger og foredrag. Akkurat som de skal gjøre i enda større grad i jubileumsåret.

Verneverdig kulturmiljø

I dag er det Rannveig og Jens Petter Høgemoen som eier og driver Solberg Spinderi, som de kjøpte i 2014. De synes det er kjempegøy å drive den tradisjonsrike bedriften.

Historien gir arbeidet en merverdi og større mening med det hele.

Hennes far jobbet på fabrikken, og han er i dag leder av Stiftelsen Verkstedet, så følelsene for stedet og bedriften gjør arbeidet enda mer genuint. Å bruke historien som utgangspunkt for ny design er visjonen deres.

I dag selger Solberg Spinderi bomullsgarn og bomull- og linstoff på rull. I anledning 200-årsjubileet lanserer de også tekstilen Solberg-weave, der gamle mønstre blir hentet frem i moderne form. Solberg-weave er utviklet av designduoen Victoria Günzler og Sara Wright Polmar.

Rannveig og jens Petter Høgmoen driver i dag Solberg Spinderi.
BILDE: Rannveig og Jens Petter Høgmoen driver i dag Solberg Spinderi.

Et pulserende hjerte

Mens Solberg Spinderi var en viktig arbeidsplass for kvinner i Eiker, var næringslivet ellers preget av den mannsdominerte treforedlingsindustrien. I 1955 var det hele 33 treforedlingsbedrifter langs Drammensvassdraget, deriblant Union.

I de gamle papirhallene på Grønland åpnet Union Scene offisielt som kulturhus i 2005. Kulturinstitusjonen ble i løpet av få år et pulserende hjerte i området som har vokst seg fram til å bli en egen liten «bydel» på Strømsø.

Men det var ikke gitt at Union Scene, med sine nesten 9000 kvadratmeter, skulle bli den kulturarenaen det er i dag.

Flyfoto fra grønlandsområdet i 1949
BILDE: Slik så det ut på grønlandsområdet i 1949. Fabrikkene lå på rad og rekke langs vassdraget.

- Det var litt mot alle odds, sier Arve Vannebo, som på den tiden var prosjektleder for Union Scene - Drammen internasjonale kultursenter.

 I fem år, mellom 2003 og 2008, jobbet han med utallige søknader for å få statlig støtte. Da Union scene og Drammen internasjonale kultursenter sto omtalt i statsbudsjettet i 2004, steg håpet om at arbeidet skulle lykkes.

- Det gjorde at vi kunne søke og at vi fikk 20 millioner til investeringer i regionalt kulturhus. I tillegg søkte vi og fikk penger til prosjekt- og innholdsutvikling, forteller Vannebo, som roses for sitt arbeid med Union Scene.

- Han var nok den viktigste brikken i dette spillet, sier Tore Narverud om Vannebos innsats.
Narverud er i dag ansatt i Drammen Scener, og han er mannen som var med og startet Union Rock – rockeklubben som var forløperen til dagens Union Scene.

Ikke bare kjenner 60-åringen historien fra A til Å, han kjenner også hver eneste stikkontakt, kabel og mulighet bygget i dag har å by på.

Utsikt nedover Drammenselva fra 2. etasje på Union Scene
BILDE: Utsikt nedover Drammenselva fra 2. etasje på Union scene.

Byfesten

- Det hele startet egentlig med byfesten i 1995, sier Narverud om historien til Union Scene.
Elva var renset, og kommunen arrangerte byfest. I den forbindelse ble det støpt gulv på hovedscenen på dagens Union Scene, og flere konserter og danse-forestillinger ble arrangert gjennom en hel festhelg.

Med gulvet var det en helt spesiell konsertarena som oppsto i de nedlagte fabrikklokalene. Og i det nære kjølvannet oppsto også rockeklubben Union Rock. Lokalene var realt rustikke og fasilitetene så som så. Toalettene var i sidebygningen. Lokalet var innredet med møbler fra loppemarked. Det var null ventilasjon og kun ett strømuttak! Og under scenen bodde en huskatt.

- Det var mye rotter her, vet du, ler Tore Narverud.

Rockeklubben startet festivalen Working Class Hero, og rundt om i de nedlagte fabrikklokalene var det flere øvingsrom, skatere brukte området, kulturskolen leide lokaler, og TV Buskerud hadde tilhold en periode. Kulturen hadde begynt å røre på seg i Union Eiendoms gamle fabrikklokaler på Grønland.

Men i 2001 satte brannvesenet en stopper for konsertene under Working Class Hero-festivalen innendørs. Sikkerheten var ikke god nok. Det ble på mange måter et veiskille.

- Både vi og Union Eiendom måtte stille oss spørsmålet; hva vil vi med dette? Hva gjør vi nå? Det kunne ikke fortsette slik. Noe måtte gjøres, sier Tore Narverud.

Slutten for tømmeret

100 år tidligere besto området rundt dagens Union Scene hovedsakelig av papirindustri og arbeider-boliger. Tømmeret kom elveveien, fabrikkrøyken seg ut av de høye pipene, og papir av ulik kvalitet ble produsert på fabrikkene. På det meste sysselsatte papirfabrikkene på området rundt 1.000 mennesker.

En av dem, Forenede papirfabrikker, ble stiftet i 1907. Det er antatt at fabrikken var verdens største produsent av matpapir da den startet. Fabrikken lå i området der Drammensbiblioteket ligger i dag. Side om side lå Drammen Paper Mills, der vi i dag finner Union Scene og Norcem Paper Mill der politihuset ligger.

Union Scene sett fra elva
BILDE: De gamle farikklokalene som i dag er Union scene sjarmerer der det ligger blant de nye byggene på området .

Etter hvert kom alle fabrikkene under Union-konsernet. Tømmerressursene var gullet for Drammen, men i mellomkrigsårene startet nedgangstidene for treforedlingsindustrien. Fra 1970-tallet og fram til slutten av 80-tallet ble de fleste bedriftene lagt ned. Da papirindustrien forsvant, ble en eiendomsdivisjon i Union opprettet. En av de første viktige leietakerne Union Eiendomsutvikling hadde, var Union Rock.

- De leide for 100 kroner kvadratmeteren de første årene, forteller Trond Åsheim, som er administrerende direktør i Union Eiendomsutvikling. Han tilføyer:

Det var ikke akkurat drømmeleietakerne.

Åsheim ler og innrømmer at det var en del ugreie med rockeklubben. Det var ofte knuste flasker og rot på området da de kom på jobb mandag morgen. Han merket likevel raskt at kulturen og scenen var i ferd med å bli en del av området. De hadde klart å feste rot.

Har aldri angret

I arbeidet med reguleringsplanen for området på slutten av 90-tallet var kultur et viktig element for Åsheim. Han forklarer at Union Brygge var tuftet på fire pilarer. Det var næring, skole, bolig og kultur.

- Vi hadde lyst til å rehabilitere kulturhallene i fabrikklokalene til kulturhus. Men ikke alle var enige i det. Det var ikke alle som hadde tro på at kultur var noe å satse på, forteller Åsheim.

For å sette i gang å bygge Union Scene måtte eiendomsutvikleren vite at han hadde seriøse aktører på laget, for å sikre leieinntektene.

 

konsert på Union scene
BILDE: Union scene rommer kultur på mange plan. Konserter, teater, utstillinger, konferanser, for å nevne noe.

- Det var mange brikker som passet sammen. Vi jobbet etter hvert mot et felles mål, sier Åsheim. Han peker blant annet på Union Rock, Arve Vannebo og daværende kultursjef i Drammen kommune, Arild Jansson.

Da daværende kirke- og kulturminister Valgerd Svarstad Haugland i 2004 kunne bekrefte at det kom statlige kroner til internasjonalt kultursenter på Union, var allerede prosjektet Union Scene i gang for fullt.

Lokalene hadde ligget brakk for aktiviteter i flere år da Union Scene åpnet dørene for publikum i 2005. Åsheim hadde da både kommunale, fylkeskommunale og private leietakere. Brageteateret, Kunstnersenteret, kulturskolen, musikkrådet, Drammen barne- og ungdomsteater, Nedre Buskerud teaterverksted og kulturetaten i Drammen kommune hadde funnet sin plass i nye lokaler. Åsheim har aldri angret på at han satset på kultur på området.

For hva hadde området på Union Brygge vært uten Union Scene?

Nasjonal industriskatt

Likhetstrekkene er mange mellom Solberg Spinderi, Union og siste stopp på reisen gjennom Nye Drammen kommune - nemlig Fossekleven og Berger fabrik. Alle har hatt stor og betydningsfull industrivirksomhet som har vært identitetsskapende og ikke minst kultur- og industrihistorisk viktig.

 

Fossekleiva kultursenter sett fra veien.
BILDE: Fossekleiva kultursenter i vakre omgivelser.

Som en liten oase mellom stolte bjørketrær ligger Fossekleiva kultursenter og Berger museum i en nedlagt fabrikk bygget av drammensgranitt og teglstein. Dette er et av landets best bevarte industrisamfunn med en historie som er interessant både i regional, nasjonal og internasjonal sammenheng – og i dag et levende kultursenter.

 Mange har hørt om Berger-pleddene. Men det ikke like mange vet, er at Berger-pleddene ved Berger museum er en del av en industriskatt av de helt sjeldne. Berger museum sitter på en enorm mønster- og tekstilsamling. Over 3.000 ulike design er opp gjennom årene blitt arkivert, systematisert og etter hvert registrert.

Jørg Jebsen tok over som disponent i 1970, og utover på 1980-tallet så han i større og større grad behovet for å ta vare på historien som Berger og Fossekleven fabrikker var en del av. I tett samarbeid med Berger Historielag startet han å samle og systematisere arkiv- og gjenstandsmateriale. Gamle skisser, patrontegninger og tekstiler ble funnet fram fra kott og lokalenes kriker og kroker.

Fossekleiva og Berger museum viser gamle produkter på Fossekleiva
BILDE: Berger museum viser fram gamle produkter på Fossekleiva kultursenter.

- Samlingen er enestående i europeisk sammenheng. Alt er registrert også digitalt og ligger ute på Digitalt museum, forteller daglig leder Hanne Synnøve Østerud ved Berger museum og Vestfoldmuseene.

 Jobben Hanne har gjort, er helt fantastisk. Jeg føler at fremtiden er sikret, sier Jørg Jebsen med beveget stemme.

89-åringen er barn og barnebarn av de tidligere fabrikkdriverne på Berger. Han trådde sine barnesko i fabrikkene og tok utdannelse i England før han kom tilbake i 1953 og jobbet 42 år i fabrikken, de 25 siste årene som disponent. Han blir rørt av å se hva Berger museum og Fossekleiva kultursenter er blitt i dag, og er så glad for at historien er dokumentert og kan leve videre for nye generasjoner.

Men før vi fortsetter, må vi spole tilbake til starten. Nærmere bestemt 139 år tilbake i tid.

Lærte av Europa

Den gang besto Berger kun av en gård med noen husmannsplasser rundt. Mange tilfeldigheter gjorde at Jürg Jebsen og hans sønn Jens Johannes en natt i 1879 overnattet på Berger gård. De var på vei til Akerselva. Målet var å starte en tekstilfabrikk i hovedstaden. Det var nær Sverige og store eksportmuligheter.

Berger gård viste seg å være til salgs, og gården hadde vannrettigheter. Jürg Jebsen kjøpte den, og med det startet et lite industrieventyr for familien Jebsen og for det lille lokalsamfunnet.

Jens J. Jebsen var bare 21 år gammel da han bygde Berger fabrik under navnet Jens J. Jebsen & Co i 1880 – med kapitalhjelp fra faren. Året etter var den første ullvarefabrikken i drift på Berger, og åtte år senere etablerte broren Fossekleven fabrik litt lenger oppe i vassdraget.

I fabrikkene var det vaskeri, farveri, spinneri og veveri. De produserte tepper, flaneller, kåpestoffer, dame- og herrestoffer, vadmel, frakkestoffer, sportstoffer og møbelstoffer. Det meste produserte de selv, men de kjøpte også varer, blant annet bomullsgarn fra Solberg Spinderi.

Fra vugge til grav

De to fabrikkene med tilhørende industri sysselsatte på det meste mellom 250 og 300 arbeidere. Og rundt fabrikkene vokste det fram et lite industrisamfunn.

I løpet av 20 år ble det bygd to fabrikker, 40 boliger, skole, kirke og etter hvert også sykehjem, forteller Jørg Jepsen.

Det var viktig for Jebsenfamilien at arbeiderne og deres familier hadde det så bra som mulig, slik at de ble værende. Det tok omtrent 30 år å bli en god vevstolstiller, og kompetansen var ettertraktet. Lønnen skulle være god og livet godt. Jebsen sørget for arbeiderne og deres familier fra vugge til grav før Folketrygden ble innført på slutten av 1960-tallet.

 

I 1936 fusjonerte de to fabrikkene, og i 1942 ble de omdannet til aksjeselskap. En tid dominerte Berger fabrikker med hele 40 prosent av markedsandelen på ulltepper og pledd i Norge. Dette var en bedrift som vant priser og medaljer for sine tekstiler og for sin design, og de representerte det ypperste av norsk tekstilindustriproduksjon.

Kjøpt opp

Men etter tøffe år opphørte produksjonen på Fossekleven fabrikk i 1965. Produksjonen fortsatte på Berger fram til ut 2002, da den ble flyttet til Baltikum.

Det treffer Jørg Jebsen rett i hjerterota når vi prater om årene etter 1965. Det å se barndomsminnene svinne hen gjennom knuste vinduer og stadig mer forfalne fabrikklokaler, gjør fortsatt vondt.

Det så virkelig fælt ut, sier Jørg Jebsen.

Øynene blir blanke. Leppene stramme. Fabrikkene og tekstilene har alltid vært livet hans.

 

Jørg Jepsen på Fossekleiva
BILDE: Jørg Jebsen (89) blir beveget når han prater om fabrikkhistorien på Berger. I dag er han lykkelig for at indutrihistorien lever videre.

Da Fossekleven ble kjøpt opp av entreprenør Trond Viggo Nilsen fra Oslo, som jobbet med å restaurere gammel bygningsmasse, fikk Jørg et lite håp om at bygget og området kunne reddes.

Fabrikken ble pusset opp, delt opp i seksjoner og solgt som leiligheter, atelier og til næring. Etter hvert ble Fossekleiva brukssenter etablert. Det ble et kreativt kunstnermiljø på området, og dermed ble det igjen liv i fabrikklokalene.

- En gave

For tre år siden ble Franzisca Aarflot ansatt av Svelvik kommune som daglig leder ved Fossekleiva kultursenter. Hennes arbeid, hennes tette samarbeid med Hanne Synnøve Østerud ved museet og kommunens og Vestfoldmuseenes satsing på stedet er hovedårsakene til snuoperasjonen og suksessen i Fossekleiva.

- Det har vært vanskelig for kommunen økonomisk, men det er utrolig viktig og bra at politikerne har vedtatt en langsiktig satsing, sier Aarflot.

 

Franzisca Aarflot
BILDE: Franzisca Aarflot er den engasjerte og kreative daglige lederen som holder i tøylene på Fossekleiva.

Hun forteller at de nå har helårsåpent for første gang og at de har langsiktig kontrakt med kafeen. Det gjør Fossekleiva til en attraktiv møteplass, og det gjør også at Aarflot kan fokusere på innhold og det unike samarbeidet med Berger museum.

- Vi jobber sammen med felles prosjekter og bygger en felles identitet for stedet. Vi har et spesielt fokus på barn og unge gjennom årlige prosjekter som KunstRom, Fossekleiva for kids og KunstCamp. I tillegg samarbeider vi med skolene gjennom Den kulturelle skolesekken, forteller Aarflot.

- Berger museum har gjennom sin plass i Vestfoldmuseene og gjennom nasjonale nettverk for industri- og arbeidslivsmuseer muligheter for videre satsing og kvalitetssikring av museumsformidlingen på Berger.

 

Arbeidet kunne ikke vært gjennomført uten det nære samarbeidet med Jørg Jebsen og de andre medlemmene i Berger Historielag, som også er eiere av den unike museumssamlingen, legger Hanne Synnøve Østerud til.

Slått rot

Fossekleiva har også gjestekunstnere som disponerer gjesteleilighet og arbeidsrom, og de har sommerutstilling, figurteaterfestival og novemberprosjekt. I tillegg har Berger historielag et fyldig program der de formidler lokalhistorie og kunnskap om og fra Berger.

 Hun er en gave fra himmelen, sier Jørg Jebsen om Franzisca Aarflot.

Han ser på henne og smiler, roser jobben hun gjør og hva hun har fått til. Han kan nesten ikke tro at det som har skjedd på Fossekleiva de siste årene er virkelighet.

- Jeg koser meg sånn her. Jeg tror det har slått rot, sier Jebsen. Han er trygg på at familiearven og industrihistorien lever videre.

 

Her kan du se hele magasinet Nye Drammen 2020 

 BILDE: Bildet i toppen av siden er fra Solberg Spinderi i 1954. Damene på bildet er Aase Synnøve (Borge) Skjønnegård (t.v) og Reidun Wike, som jobbet som veversker på spinneriet. (Foto: Eiker arkiv)