Fellesnemnda og representanter fra tillitsvalgte og administrasjon i nye Drammen har hentet erfaringer og blitt inspirert fra en studietur til Danmark. Det gjelder ikke minst nye måter å involvere innbyggerne

I flere reportasjer her på nyedrammen.no ser vi nærmere på erfaringene fra Danmark, ti år etter deres kommunereform, og hva vi kan lære av vår naboer.

Programmet var fordelt på tre dager i midten av september. Første dag fikk vi et overblikk ved professor Jacob Torfing som denne artikkelen handler om. Dernest fikk vi en innføring i erfaringene fra Vejle kommune, dit studieturen også var lagt til, og siste dag var viet til Århus kommune som tenker mye nytt om velferd og morgendagens kommune.

Innovasjon og nytenking

Studieturen startet altså med en innføring i en konsekvens av den danske kommunereformen som ikke så mange snakker om, nemlig at reformen betydde innovasjon og nytenkning, og det som professor Torfing betegner som «samskapelse».

Torfing tok utgangspunkt i New Public Management (NPM), en reformbølge som startet på 1980-tallet med hovedformål å effektivisere offentlig sektor. NPM førte mye bra med seg, blant annet en bedre offentlig ledelse, klarere målstyring, større fokus på resultater og en bedre evne til å lytte til innbyggernes behov og ønsker. Men NPM hadde også sine begrensninger, særlig fordi man over tid ikke innfridde løftene om en mer effektiv offentlig sektor. "More for less" var mantraet, men konkurranseutsetting og privatisering ga ikke resultatene man håpet på, i alle fall ikke over tid. 

Dessuten ble det en stor utfordring at NPM så innbyggeren som en kunde og kommunen som en leverandør. Det ble en for snever definisjon. I offentlig sektor har ikke kunden alltid rett, og dermed oppsto et krysspress av forventninger som var umulig å innfri. Etter 20 år med NPM var tiden overmodent for noe nytt, og kommunereformen ble en katalysator for å samle samfunnets ressurser gjennom et samspill mellom innbyggere og kommuner.

Den nye samskapelsen

Oppsummert kan en derfor si at før 1980-tallet regjerte kommunen suverent bak tykke myrer, store dører og lange trapper og folk måtte stå med lua i hånden. Så kom New Public Management som var en reaksjon på dette, der borgeren ble en kunde og kommunen en leverandør av tjenester. Med kommunereformen kom en tredje vei, det som kan kalles «New Public Governance», der offentlig sektor ses på som en arena for samarbeid og samskapelse, fremhevet Torfing som til daglig er professor i statsvitenskap og offentlig administrasjon ved Universitetet i Roskilde.

Torfing påpekte at det går fire veier til samskapelse. Den første veien handler om å styrke politikerrollen og politisk lederskap gjennom en tettere dialog mellom administrasjon, politikere og borgere. De såkalte oppgaveutvalgene er et eksempel på dette, der ressurspersoner i lokalsamfunnet jobber sammen med politikere i større saker, før sakene legges fram for kommunestyret. De folkevalgte bestemmer og vedtar, men innbyggerne involveres tidlig i politiske beslutningsprosesser.

Beskytter lokalsamfunnet

En annen vei er å involvere private aktører i arbeidet med det som tidligere bare var sett på som offentlige oppgaver. Torfing nevnte flomberedskap som et eksempel på dette. I Roskilde, for eksempel, satt innbyggerne og så på deprimerende værmeldinger og nærmest ventet på at flommen skulle komme. Nå deltar innbyggerne, kommune, foreninger og private bedrifter i et felles beredskapsprosjekt for å hindre ødeleggelser når flommen kommer. Det viste seg at innbyggerne mer enn gjerne ville bistå kommunen med beredskapsarbeid, bare de fikk muligheten til det.

En tredje vei er å bedre samspillet mellom offentlige tjenester og brukerne av dem.  I det såkalte koffert-prosjektet i Aarhus, der det ble delt ut en koffert med en cd og ulike språklige hjelpemidler til hjem med dansk som annetspråk, forsvant behovet for spesialundervisning så å si helt. Foreldrene fikk hjelp til bruke pedagogiske hjelpemidler til bedre språkopplæring hjemme, noe som bedret språkforståelsen radikalt, både for foreldre og barn.

Involvering

En fjerde vei er basert på det faktum at innbyggerne søker fellesskap og mening, og vil svært gjerne involveres i beslutninger som angår deres hverdag. Her ligger det store uutnyttede ressurser som en bare har så vidt begynt å se på. Også her er Aarhus en foregangskommune, som vi kommer tilbake til i en senere reportasje i denne serien.

Professor Torfings foredrag i Vejle (bildet nedenunder) ble en nyttig inngangsport for det vi senere skulle få kunnskap om under studieturen i Danmark. 

Professor Torfing Jacob