Den ypperste formen for demokrati er å bruke stemmeretten. Likevel har valgdeltakelsen sunket jevnt og trutt i flere tiår. Statsviter Svein Tore Marthinsen mener det er mulig å snu den negative trenden og få flere velgere tilbake til valgurnene.

For fire år siden var valgdeltakelsen nede på rundt 55 prosent i både Svelvik, Drammen og Nedre Eiker kommune. Dette er den laveste valgdeltakelsen for disse tre kommunene samlet sett noen gang. Svein Tore Marthinsen mener det begynner å bli problematisk når valgoppslutningen er så lav.

Svein Tore Marthinsen i en stol
BILDE: Valganalytiker Svein Tore tror det er mulig å snu den negative trenden og få velgerne tilbake til urnene.

- Politikerne som skal fatte beslutningen på vegne av oss innbyggere, mister noe av legitimiteten de skal ha når det er så få som stemmer, sier han.

Marthinsen følger norsk politikk tett som valganalytiker. Til tross for den negative utviklingen vi har sett over lengre tid, mener han potensialet er der for å få flere velgere til å bruke stemmeretten sin ved valget av det første kommunestyret for Nye Drammen kommune til høsten.

- Politikerne har et ansvar

Å bruke stemmeretten er velgernes fremste virkemiddel for å påvirke utviklingen av både sin egen kommune, sitt eget fylke og landet som helhet. Likevel velger altså mange å la stemmen ligge ubrukt.

- Når kun halvparten av innbyggerne deltar ved et valg, er det ganske få som faktisk har stemt på partiet eller partiene som skal sitte i posisjon, påpeker Marthinsen.

Men hvorfor er oppslutningen så dårlig ved lokalvalgene og hva kan egentlig gjøres for å snu den negative trenden nå som det blir en ny storkommune?

- Politikerne og de politiske partier har et ansvar. De må skape en bevissthet rundt at det er saker som betyr noe velgerne og så har de et ansvar for å klargjøre hva de står for. De må altså få fram enkeltsakene og de må vite hvem de snakker til, sier Marthinsen.

Det kan være en utfordring for en sammenslått kommune å oppnå høy deltakelse. Det viser blant annet tall fra Danmark, etter at de slo sammen kommuner for vel ti år siden.

I Nye Drammen er målet at valgdeltakelsen skal øke med en gang, og at det ikke skjer det samme som i Danmark.

Fellesnemnda som leder det politiske arbeidet med å etablere den nye kommunen, har et mål om at 60 prosent av de stemmeberettigete i Svelvik, Drammen og Nedre Eiker kommuner bruker stemmeretten sin når det første kommunestyret i Nye Drammen kommune skal velges. Selv om Marthinsen mener det er mulig å snu den negative trenden i valgdeltakelse, spør han seg om man klarer å skape den identiteten og tilhørigheten som må til for at innbyggerne i Svelvik og Nedre Eiker føler seg som en del av Nye Drammen kommune.

Han mener det er en fordel om det er klare politiske alternativer som kan være med på å mobilisere velgerne. Tydelige alternativer gjør det enklere for velgerne å orientere seg i det politiske landskapet og bestemme seg for hvilket parti som skal få stemmen deres.

- Av og til er det en personeffekt i lokalpolitikken. Lokale profiler kan dra stemmer i form av sin person. Nå er det flere ukjente kandidater i Nye Drammen Flere vet ikke hvem ordførerkandidatene er, sier Marthinsen, men tilføyer at folk primært stemmer på parti fremfor person.

Kjønn, alder, sosial status

- Men hvem er det egentlig som stemmer og ikke stemmer?

Marthinsen ramser opp en rekke faktorer som påvirker deltakelsen. Utdanningsnivå og inntektsnivå er to faktorer der man ser forskjeller i befolkningen når det gjelder valgdeltakelse. Velgere med høyere utdanning stemmer i større grad enn dem som ikke har høyere utdanning. Velgere med høyere inntekt stemmer i større grad enn dem med lavere inntekt. Kjønn og alder påvirker også om man bruker stemmeretten eller ikke.

- Tidligere var det flest menn som stemte, men det har endret seg. Særlig unge kvinner stemmer oftere enn unge menn. Det er et nyere gap vi ser i dagens samfunn, sier Marthinsen og fortsetter:

-  Valgdeltakelsen stiger suksessivt med alder opp til 75-80 år.

Ifølge Statistisk sentralbyrå er gruppen som lar være å stemme, betydelig blant dem som akkurat har flyttet hjemmefra. «Personer i 20-årene befinner seg i større grad i en overgangsfase i livet, de kan ha flyttet fra sitt hjemsted for å ta utdanning eller gjennomføre militærtjeneste. Slike overgangsfaser er gjerne forbundet med mindre interesse for politikk», skriver SSB i en artikkel om lav valgdeltakelse.

- Bevisstgjøringen kommer for mange etter hvert som man blir eldre. Når man etablerer seg og får barn som begynner i barnehage og skole. Det er livsfaseforklaring på dette, sier Marthinsen

En annen gruppe som er vanskelig å mobilisere er innvandrere. De deltar i mindre grad ved valg enn befolkningen for øvrig. Dette gjelder spesielt dem som har oppholdt seg kort tid i Norge.

- Jeg har ikke sett noe god forskning på dette, men kanskje har det med integrering å gjøre. Eller det kan handle om at valginformasjonen ikke når fram, sier Marthinsen.

Portrett av valganalytiker Svein Tore Marthinsen
BILDE: - Politikerne og de politiske partier har et ansvar, sier valganalytiker Svein Tore Marthinsen.

Oppleves viktigere

Valgdeltakelsen ved kommunestyrevalg ligger under deltakelsen ved stortingsvalgene. 78,2 prosent stemte ved stortingsvalget i 2017 i de tre kommunene i Nye Drammen, mens ved lokalvalget to år tidligere var tallet tilsammen 55,5 prosent.

Marthinsen forklarer dette med at mange oppfatter det som viktigere når vi velger representanter til Stortinget enn til kommunestyret.Velgerne vil gjerne ha et inntrykk av at stemmen deres har noe å si, så når velgerne opplever at de har lav mulighet til å påvirke, velger flere ikke å stemme.

Marthinsen trekker likevel fram en mulighet man har ved kommunestyrevalg og som man ikke har ved stortingsvalg. Og det er muligheten til å påvirke hvilke personer som blir valgt. Til stortingsvalget er det bare mulig å velge hvilke parti man vil stemme på, men ved kommunestyrevalget er det mulig å stemme både på parti og personer. Ved å gi politikere som står på partiet du stemmer på, et ekstra kryss og ved å kunne skrive opp kandidater fra andre partier, har den enkelte velger stor påvirkning på hvordan det nye kommunestyret blir satt sammen.

Stort potensial

Valgforskning utført av Johannes Bergh og Dag Arne Christensen viser at veldig få sitter hjemme ved hvert valg. Det er kun 14 prosent som aldri stemmer, 35 prosent stemmer av og til, mens 51 prosent stemmer hele tiden. Dermed er det et stort potensial til å få velgerne til å bruke stemmeretten sin oftere.

- Hva må til for å få flere til å stemme?

- Informasjon er viktig. Mange får faktisk ikke med seg at det er valg, sier Marthinsen.

Han forteller at det er gjort ulike typer undersøkelser. Blant annet ble det i forkant av valget i 2015 sendt ut en vennlig SMS med påminnelse om at det er valg og at valglokalene er åpne. Dette hadde en positiv effekt på alle velgere, høyest blant unge innvandrere. Her økte valgdeltakelsen med hele seks prosentpoeng sammenlignet med de som ikke mottok SMS-en.

God informasjon og politiske profiler er viktig for deltakelsen, men sakene og politikken er viktigst. - Sak trumfer person. I en valgkamp må det politiske innholdet settes i sentrum. Både politikere, partier og medier har et ansvar for få engasjerende saker opp på agendaen. For mange velgere er det lettere å engasjere seg i enkeltsaker enn i partier med sine pakkeløsninger. 

Sosiale medier gir også nye muligheter for mobilisering. Alle kan i større grad enn før komme fram med sine budskap, selv om man ikke får oppslag i tradisjonelle medier.

- Velgerne kan innhente informasjon direkte fra den enkelte politikere eller parti, i stedet for å gå veien om journalister. Det gjør valgkampen mer fragmentert og mer krevende fordi politikerne bør beherske flere plattformer og velgerne må ta mer av kildekritikken selv, men det kan også skape grobunn for økt engasjement fordi arenaen for mer direkte kontakt mellom politiker og velger utvides.

Fellesnemnda i Nye Drammen kommune har vedtatt at det skal iverksettes en rekke kommunikasjonstiltak for å gjøre velgerne klar over at det er valg og hvor og når det er mulig å bruke stemmeretten sin.

- Vi er klar over at det er viktig å informere godt om valget. Derfor iverksettes det en rekke informasjonstiltak som vil være synlige både ute i det offentlig rom i de tre kommunene og i sosiale medier, i tillegg til alt det de politiske partiene gjør. Nye Drammen kommune har også et omfattende forhåndsstemmetilbud som skal gjøre det så enkelt som mulig for alle å stemme, sier Bent Inge Bye som leder fellesnemnda i Nye Drammen kommune og er nåværende ordfører i Nedre Eiker kommune. Han fortsetter:

- De ulike forhåndsstemmestedene skal stå på sentrale plasser i den nye storkommunen, og det vil gå tydelig frem at det er valglokaler. Så jeg regner med at velgerne i Svelvik, Drammen og Nedre Eiker skal få med seg at det er valg til høsten.

 

bent inge bye i fellesnemnda
BILDE: Bent Inge Bye (t.h) håper informasjonstiltakene som gjøres gjør at flere bruker stemmeretten sin 9.september.